5.) Jeg og Amerikansk UD VS. Jeg og APs UD.

.
5.) Jeg og Amerikansk UD VS. Jeg og APs UD.
.
Jeg begynte å skrive for Amerikansk Etterretning i April 2014.
Det ble gjort etter avtale med den Bangkok, Thailand, Amerikanske ambassadeansatte "Mr. X".
.
"Mr. X" sin kone er ifra Laem Ngob 16 kilometer fra stranden Ao Tan Khu (Trat provins), som jeg ryddet i fem år mellom Mars 2011 og Mars 2016.
En gang i måneden pleide "Mr. X" å komme fra Bangkok til Lanem Ngob og videre til "min" strand - som jeg ryddet for kost og losji.
.
Siden jeg likte å drikke øl, når noen spanderte øl på meg, ga jeg tidlig beskjed til "Mr. X" om at jeg ikke måtte bli fortalt noe som helst da jeg kanskje kom til å skryte av det når jeg var full...
Så jeg visste virkelig absolutt ingenting - utenom det jeg selv skrev.
.
De gangene jeg spurte etter å få låne penger, svarte "Mr. X." alltid latterfullt at "han skulle spørre sin kone". "Yeah right!" tenkte jeg. - Og hver gang fikk jeg avslag på "søknad om lån"...
.
Men det var EN ting som var viktig for meg og det var om "Mr. X." kunne overbringe min forespørsel om at den Amerikanske Ambassaden i Bangkok kunne gå imellom hvis jeg ble arrestert for manglende visum (siden August 2010) og manglende gyldig pass (siden Mars 2015).
.
Folk som jobber for Amerikansk Etterretning følger nok alle den samme opplæringen - nemlig det å kunne svare uten å svare hverken bekreftende eller benektende. Og - klok som jeg er -  visste jeg at jeg ikke skulle presse på for å få et klart svar.
.
"Mr. X." pensjonerte seg på slutten av 2015 og var attpåtil på sommerferie i USA da jeg ble arrestert i slutten av Juni 2016. Derfor var min frykt at den Amerikanske Ambassaden ikke ville komme til å hjelpe meg - av den enkle grunn at de ikke ville vite at jeg var arrestert.
.
Så der sto jeg arrestert i Rettsbygningen i Trat foran en videoskjerm og ventet på at Dommeren ville komme på videolink fra Bangkok(?). Jeg forventet en svimlende bot som ville bli omgjort til måneder i fengsel - men neida, Dommeren ga meg helt symbolske 1.500 baht i bot som ble omgjort til helt symbolske 3 dager i fengsel. - Og attpåtil slapp de meg ut etter 2 - lærerike - dager i Thailandsk småby fengsel.
.
På den tiden hadde alle mine tidligere venner lagt meg for hat fordi jeg ble kranglevoren og vanskelig når jeg ble full. Jeg fikk i begynnelsen av 2016 allergi mot monosodiumglutamate ("pog-sje-rot") som er en form for kunstig og giftig salt. I Thailand er nesten all mat tilsatt monosodiumglutamate og litt monosodiumglutamate og alkohol gjorde meg altså litt ufordragelig...
Poenget mitt er at det var KUN den Amerikanske Ambassaden som ville ha hjulpet meg i den situasjonen - og INGEN andre.
Tusen Takk til Amerikansk UD!
.
Men så ble jeg sendt fra lokalt immigrasjons fengsel nær grensen med Cambodia (Klong Yai / Hat Lek) sammenlenket til Bangkok Immigration Detention Center med en ung mann fra Laos.
Det er på Bangkok IDC de fleste uten visum havner. Der venter man på at ens Ambassade skal gå imellom og ordne det en ikke selv kan ordne, når man er fengslet, angående tvangs-hjemreisen.
.
Det var der på Bangkok IDC jeg havnet i APs UD nåde - eller unåde...
Konsulen var svært hyggelig mot meg og brakte meg utskrifter av Aftenposten - og rosinboller som faktisk var de beste bollene jeg noen gang hadde spist...
Den forrige Konsulen i Bangkok - som var min kjæreste i Caracas, Venezuela, i 1992 akkurat da gro harlem brundtland besøkte den forhatte President Perez - hadde pensjonert seg. Så jeg fikk ingen særfordeler...
Men der på Bangkok IDC ble jeg værende i 8 lange forferdelige uker uten at UD og "en million statsansatte" i Norge greide å finne min bror som skulle overføre penger til flybillett til Norge.
8 l a n g e uker sammen med 70 - 80 menn på ett rom. Midt under Ramadan - og Muslimene merket av sine private bønne områder som gikk ut i den smale passasjen vi alle måtte gå i og en dag glemte jeg meg og skrittet over en flaske markering hvorpå jeg fikk trøbbel - som løste seg snart.
I mitt rom var det en gruppe med Iranere som regjerte. Jeg tror de er fra en religiøs minoritet og de har havnet der fordi ingen vil gi dem asyl på religiøst grunnlag. Jeg fortalte dem at jeg hadde syklet i Iran fra Turkmenistan og Saraqs via Mashad og til Azerbaijan, så de behandlet meg alltid fint, mens et kny fra andre ført til både slag og spark.
Det var ikke før han fikk politisk asyl at det gikk opp for meg at han som så ut som en utspjåket Japaner i virkeligheten var en MEGET utspjåket flyktning ifra Nord-Korea...
.
Så kom omsider dagen og jeg og en ung mann fra Karmøy reiste til Norge.
Uvitende kom jeg ikke hjem til Bergen helt alene - jeg hadde med meg noen få skabb som holdt meg med selskap helt til jeg tok livet av dem med kjempedyr 5% Nix krem...
Jeg var en tur innom Legevakten med en mulig DVT syk fot og jeg advarte hun som tok blodprøven om at jeg var farlig restavfall og at hun måtte bruke hansker. Hun svarte at det tar 15 minutter med kroppskontakt før skabb smitter...
"15 minutter! Hva var det de gjorde mot meg om natten som varte i minst 15 minutter?!" tenkte jeg forskrekket. Men så kom jeg på at rett etter jeg kom dit til Bangkok IDC var det noen som stjal det teppet jeg hadde fått utdelt til å ligge på og erstattet det med sitt eget skitne - så det var nok DER skabben kom fra - er jeg HELT sikker på - håper jeg...
.
8 uker på å finne min egen storebror som ferierte i Norge?!
Nei DET tror jeg IKKE noe på...
HER var det nok noen i APs UD som ville at jeg skulle komme til Norge så forsinket som mulig...
.
.
.