65.) I dag gjenåpnet Universitetsmuseet i Bergen avdeling Naturhistorie etter 6 år med renovasjon. Her er noen uheldige dyr fra Forskning.no - som ikke fikk være med i utstillingene...

.
65.) I dag gjenåpnet Universitetsmuseet i Bergen avdeling Naturhistorie etter 6 år med renovasjon. Her er noen uheldige dyr fra Forskning.no - som ikke fikk være med i utstillingene...
.
Forskning.no
"Møt dyrene som aldri får flytte hjem igjen."
.

.
.

.
.

.
.
Forleden dag ble jeg utestengt fra Forskning.no også - og alt jeg noen gang har skrevet som kommentar til Forskning.no - artikler ble slettet.
.
Denne uken tar jeg meg en tur til steineksperten på Bryggen...
.
.
Diskusjon på forskning.no  0 comments
.
Møt dyrene som aldri får flytte hjem igjen
.
Åsmund Agdestein
Åsmund Agdestein  11 days ago
.
Fjernet
.
- "Hvis" du kjenner en som trenger en god latter, bør du anbefale vedkommende å lese artikkelen og se videoen!
- Universitetsmuseet her i Bergen - eller andre - burde utstille disse utstoppede dyra til glede for skuelystne - og snart høstdeprimerte - Vestlendinger...
- Jeg går ut fra at Universitetsmuseet i Oslo har en liknende - litt morbid - latterspreder-samling.
.
- Jeg har en samling på over 100 pilspisser og andre steinalderredskaper fra Sahara - kjøpt på en reise i Mauritania og reiser i Marokko. Vel 30 av pilspissene er sannsynligvis over 100.000 år gamle.
- I 2018 tilbød jeg samlingen til Universitetsmuseet her i Bergen, mot at jeg fikk et donorkort ved den utstilte samlingen - men de ville ikke ha samlingen da den mangler nøyaktig proveniens...
- MEN de tilbød seg å sende samlingen tilbake til Algeria der nesten alle de Marokko kjøpte pilspissene kommer ifra... For hver sanddyne som flytter seg finner arkeologer - eller lokalbefolkningen - 100 flere pilspisser - så jeg takket hoderystende "Nei!".
.
- En av pilspissene er SÅ gammel at det har dannet seg stein utenpå pilspissen! - Universitetsmuseet fikk ikke se de eldste og beste eksemplarene. I neste uke skal jeg ta den og andre svært gamle pilspisser inn til steineksperten på Bryggen for en nærmere vurdering.
.
- Steinalderredskaper funnet i Norge tilhører Staten. Da disse Steinalderredskapene ble utført fra Algeria til Marokko for vel 20 år siden, hadde ikke Algeria tilsvarende regler.
.
.
.

64.) Om mitt ikke eksisterende sexliv. - Jeg fjernet teksten for ett år siden - men jeg legger sex-delen inn igjen nå - litt oppdatert.

.
64.) Om mitt ikke eksisterende sexliv. - Jeg fjernet teksten for ett år siden - men jeg legger sex-delen inn igjen nå - litt oppdatert.
.
Denne teksten ble skrevet som en forklarende tekst til hun jeg i to år har forsøkt å bli gift med og som jeg nå flørter med via - så langt - 64 SMS - som jeg forløpig ikke ønsker svar på...
.
Siden jeg skrev teksten 19. Juni 2018 har jeg omsider sett noen naken - på strippeklubben i Bergen...
.
.
Jeg talte en gang igjennom og jeg har hatt s.l. med tilsammen 13 kvinner.
Den 1. var i Skottland i 1978 der nesten 17 år gamle MILF interesserte meg fant en Norsk Cougar fra Oslo.
.
Den eneste tiden i mitt liv som jeg har vært promiskuøs var i Mars, April og Mai 1994. Rett etter at jeg for første gang forlot deg og mulighetene til å sende deg mine sjenerte og lengselsfulle blikk - i bassenget i Stemmemyren Svømmehall og andre steder jeg så deg i nærheten av NHH.
.
I begynnelsen av Mars 1994 tok jeg fly fra Bergen til Kuala Lumpur. Deretter syklet jeg til Macau og tok ferge til Hong Kong og fly til Darwin.
I Hat Yai ble det neste noe på meg og i Bangkok gikk jeg bare til go-go barer for å se.
Den 1969 fødte moren til min 1997 fødte datter traff jeg i litt beryktede Pattaya. Hun var go-go danser i en mindre bar. Allerede den gangen var hun nok på utkikk etter det perfekte DNA. Hun ble min 10 og hun ble trist da jeg syklet videre.
.
Go-go dansere er eliten og velger selv om de vil gå med noen. De de går med betaler baren for å ta en kvinne ut for så å betale en sum de avtaler med kvinnen. Jeg har selv moret meg med å se Amerikanske soldater på landlov som har blitt avvist av den ene go-go danseren etter den andre - mens "mamasan" spør stadig flere. Det er en indre skadefryd som jeg ikke kan vise for intet er mer sårende enn å bli avvist når man er villig til å betale...
.
Grensen til Cambodia var stengt for Regjeringsoldater i Battambang hadde bombet khmer rouge hovedkvarteret i Pailin og en av bombene landet på den Thailandske siden av grensen. Jeg spurte i Hat Lek om jeg kunne få krysse grensen allikevel og fikk beskjed om å sykle tilbake til Kong Yai for å bli stemplet ut av immigrasjonen.
.
Fra grensebyen i Cambodia tok jeg båt om natten til Sre Ambel. Derifra syklet jeg godt over 100 kilometer til Phnom Penh på bare en dag. Selv om khmer rouge var blitt beseiret av den Vietnamesiske hæren, var det i 1994  fremdeles små grupper med khmer rouge soldater som terroriserte landsbygda og som kidnappet og drepte turister.
.
Selv de hvite FN bilene kjørte i konvoi. Jeg stoppet et sted for å ta bilde av et rødt minefelt skilt og soldater kom løpende og sa - som jeg allerede hadde forstått - at området var fullt av miner. Et annet sted syklet jeg forbi et lite lavt bur med menn som var omringet av kvinner. Jeg gikk ut fra at det var khmer rouge soldater som var fanget og som ble matet av deres koner.
I Kampong Spau ønsket jeg å sove, men landsbyen hadde da ikke noe overnattingsted. - En tatovert mann som jeg antok kunne være khmer rouge tilbød meg overnatting - men jeg takket nei. Utpå kvelden kom jeg frem til Phnom Penh og den siste timen hadde jeg hatt tilsynelatende en form for vennlig eskorte av motorsyklister som beskyttet meg mot eventuelle problemer.
.
I Phnom Penh gikk khmer rouge ut i avisen og sa at enhver utlending utenfor Phnom Penh var for dem å kidnappe - og eventuelt drepe. Et eller annet urinstinkt griper soldater - og andre som kommer i stor fare - og man føler et behov for å formere seg. Så min 11. sto en kveld utenfor mitt hotell og smilte bredt til meg.
Hun snakket ikke Engelsk og brukte hele kvelden på å gå igjennom alt det merkelige en syklist har med seg på sykkeltur. Ikke for å drenere tid - men av ren nysgjerrighet. Å ikke ha et felles språk kan selv i slike situasjoner være vanskelig - for ikke fikk jeg ta på henne og ikke ville hun ta på meg. Og lyset fikk jeg heller ikke ha på. Så jeg ventet til grålysningen bare vekket opp av at sengen ristet da hun tydeligvis hadde hodelus og klødde seg i søvne. Hodekløende i søvne så hun ut som en 30-åring - mens han i hotellresepsjonen sa at hun var 23 år. I grålysningen ble vi vekket av telefonen og resepsjonisten sa at "The young woman must go!" Og jeg fikk endelig lov til å gjøre det eneste hun ga meg lov til å gjøre...
.
Å få visumet til Vietnam tok tid så jeg ønsket meg en annen kjæreste som hotellet ville akseptere - en Vietnamesisk kvinne på nærmere 30 år valgte meg og hun ble min 12. Hun på lett motorsykkel og jeg på sykkel raste vi igjennom Phnom Penh som på den tiden i 1994 hadde svært få biler og nesten ingen trafikklys. Om kvelden gikk jeg ut med øreringene til min 11. og hun lyste opp, ikke fordi hun fikk tilbake øreringene, men fordi jeg hadde to kvinner på en dag. 
"Two! Two! Two!" sa hun mens hun holdt opp to fingre og pekte på bakken. Hun viste med all tydelighet at å ha to kvinner på en dag var imponerende...
.
Så ble det 2018 og jeg begynte å skrive bloggen
PolitikerforaktMeTooBarn.blogspot.no
om hvordan Terje Søviknes, Kristian Tonning Riise og Trond Giske bruker alkohol og/eller barnepsykologi for å manipulere seg inn i +/-16 år gamle jentebarn i ungdomspartiene FpU, Unge Høyre og AUF.
"Jeg har aldri gjort noe galt!" - tenkte jeg... - Før jeg kom på at jeg egentlig ikke vet alderen på min 11... Resepsjonisten oversatte for oss og hun sa at hun var 23 men at hun ikke hadde legitimasjon. Så ringte resepsjonisten neste morgen og sa "The young woman must go!" - sannsynligvis fordi sjefen var på vei. Men det var ingen i Cambodia som i 1994 regnet en 23-åring som ung.
Hvis hun virkelig var født i rundt 1971 måtte hun gjennomleve sult perioden under khmer rouge 1975-79 slik at alle som hadde sine barneår da var litt mindre enn gjennomsnittet. Hun var brystfager og hårete og lignet på en "Apsara" fra Angkor Wat - så forhåpentligvis var hun ikke under 18 år...
.
Ingen kidnappet eller skjøt meg på vei til den Vietnamesiske grensen, men jeg husker jeg kvapp da dekket til en lokal syklist sprakk med et smell.
Noen dager før jeg syklet inn til Hanoi kom eieren av et lite hotell og fortalte meg om en student som bodde hos han og som hadde sluppet opp for penger - og om ikke jeg kunne tenke meg... "Nei!" sa jeg for jeg hadde langt å sykle den dagen. Så kom hun selv og spurte meg for hun hadde allerede sett meg og likte meg nok til å spørre. Hun var vel 20 år og så ut som en som jeg ville tilbe - så etter en rask krangel med min egen samvittighet sa jeg "Ja!". Vi varmet opp med at hun lærte meg Vietnamesisk - før hun ble min 13. s.l. partner...
.
I 1998 kom jeg syklende fra Savannaket i Laos og inn i Vietnam der som DMZ mellom Nord- og Sør-Vietnam gikk tidligere. Igjen overnattet jeg på det vesle hotellet. Mitt gamle rom var omgjort til kjøkken. Jeg spurte etter hvor det hadde blitt av "gudinnen" - men de visste ikke engang hvem jeg mente...
.
Hver gang jeg var i Thailand besøkte jeg min 10. i Pattaya. Hun var nok ikke så veldig promiskuøs men levde av sin månedslønn og "ladydrinks". Hun var veldig sjalu og forklarte det med at hun som 18 åring ble høygravid forlatt av sin Thailandske kjæreste - hvorpå hun påsto at hun hadde utløst en sen abort - noe som heldigvis ikke var sant. Som i 1994 var vi sammen hele tiden - med unntak av når hun jobbet for jeg hadde ikke råd til å løse henne ut av baren og betale det hun tapte av sin månedslønn fra baren og betale det hun tapte på manglende "ladydrinks" - før hun kom hjem til meg på tidlig natt.
.
Hver gang jeg kom til Pattaya var hun uten venn. En gang jeg kom var hun forslått og hun sa hun hadde slåss med en av de andre kvinnene om en potensiell kunde. Da jeg spurte om hvordan det hadde gått med den andre kvinnen bare lo hun...
.
Grunnen til at hun i 1996 valgte å stjele høye, sportslige, intelligente, kloke, smarte meg sitt DNA var nok sannsynligvis mest fordi jeg er så rolig. Jeg husker det ennå. Noen få dager før vi skulle skilles for aller siste gang tok hun kondomene med seg for å tømme de ut og kaste de. Så ble hun nær en hel time på badet "dusjende" - før hun kom ut for så å klynge seg til meg uten noe ønske om å gå ut.
.
Et par dager senere spurte hun om jeg ville donere mitt DNA slik at hun kunne bli gravid. Som hun hadde forventet sa jeg "Nei!". Grunnen til at hun spurte var nok for at hun senere ikke ville føle dårlig samvittighet for å ha lurt meg.
Så skilte vi lag for aller siste gang uten at jeg visste at hun var gravid - og for tidlig til at hun visste at hun var blitt gravid. Hun ville begynne som klesdesigner og forlate Pattaya for godt og reise hjem til Udon Thani.
.
Utrolig nok har jeg ikke hatt s.l. siden henne min 10. i 1996. Jeg gikk i senere år med noen for en natt, men jeg synes s.l. var for personlig så det ble gjensidig massasje i stedet.
Grunne til at jeg ikke husker om det er 2008 eller 2010 jeg sist ble tatt på av menneskehender er nok fordi loven mot prostitusjon kom i 2009 og jeg fikk igjen penger på skatten i 2010 - så gikk jeg på et short-time sted sted for en - for meg passiv - "69"? Jeg var der i 2008 før jeg startet på turen tilbake til Norge - men var jeg der i 2010 også - og brøt loven?
.
Nest siste gang jeg så noen naken var i begynnelsen av 2011. Jeg bodde så og si blakk på en døgnåpen internett kafe. En som skulle kjøre en gjeng med Thailandske turister spurte om jeg ville sitte på til Bangkok. Jeg takket nei. Men så endte jeg opp med å ta nattbussen til Bangkok for så å vandre rundt i Bangkok om dagen. Om kvelden satt jeg på en benk og drakk meg full på billig øl før jeg gikk på go-go barer i "Soi Cowboy" gaten. Vanligvis danser de i bikini eller undertøy men greier bareierne å bestikke politiet danser go-go danserne nakne. Det var nest siste gang jeg så noen naken.
Jeg våknet opp grytidlig av at bussjåføren vekket meg på busstasjonen i Trat. Så gikk jeg på internettkafeen og sov noen timer til.
.
Den 17. Desember 2015 reiste jeg igjen til Bangkok for å gå på den Amerikanske Ambassaden den 18. Meningen var at jeg igjen skulle gå på go-go barer i Soi Cowboy men Ambassadebesøket samt tømming av mitt lager, som jeg i nærmere 20 år hadde hatt på et hotell i Soi Ngam Duphli, førte til at foten min hovnet så mye opp at jeg måtte gå til køys i stedet.
.
Nest siste gang jeg så noen toppløs var på "min" strand i Ao Tan Khu. En brystfager Fransk kvinne med et lite barn gikk fra min strand mot en familiegruppe med Muslimer på en annen strand. Nabolandsbyen Lam Ngob er delvis Muslimsk og enkelte ganger så jeg kvinner med niqab - og vakre øyne - i Trat. Jeg hadde tenkt å advare den Franske kvinnen om en kommende kulturkollisjon, men siden hun og hennes barn ikke var i noen fare tenkte, jeg at det kunne være en nyttig lærepenge for alle parter - så jeg sa ingenting.
.
Jeg er fremdeles blakk og samlende på flasker og bokser til panting har jeg anledning - og gyldig grunn - til diskre å gå og små-kikke på studinene i Nygårdsparken og Museumshagen - og så langt har jeg ikke sett noen toppløs... 
.
Litt patetisk og sjenert og med intet s.l. siden 1996 OG urørt av menneskehender siden 2008 eller 2010 - da er jeg vel nærmest som en jomfru å regne...
.
.
Min 10. har en sønn født i 1988 og min datter født i 1997. Jeg traff min ex nesten i 2001, men hun hadde akkurat reist hjem for hennes egen mor - og da barnepasser - hadde dødd. Det var da jeg ble fortalt av en av hennes venninner at hun hadde "Two children one 14 and one 5 years old." Hvorpå jeg svarte at det ikke kan være henne for hun har ingen barn. Neste kveld snakket jeg med den samme kvinnen og hun hilste til meg fra min 10. - før hun nektet å snakke mer med meg...
.
Så gikk det noen år og så kom jeg endelig på at i Thailand legger man til ett år for planlegging og graviditet...
Ett barn på 13 og ett barn på 4 stemmer perfekt med 1988 og 1997. Og gutten på rundt 6 år som jeg traff i 1994 og som var "hennes søsters sønn" og som ikke brydde seg om sine "egne foreldre" men kun om sin "tante" - var altså hennes egen sønn. - Og det forklarte alle de manglende bildene fra hennes fotoalbum med andre familiemedlem - og hennes mangelfulle forklaringer på de manglende bildene...
.
"Two children one 14 and one 5 years old." sagt i 2001 betydde i realiteten en sønn og en datter. I 2001 ble fremdeles en sønn verdsatt høyere enn en datter så hvis hun hadde hatt to sønner hadde venninnen sagt "Two sons." ergo hennes førstefødte er gutten jeg hilste på og hennes andrefødte er vår datter. Hun hadde ikke gitt sin venninne taleforbud med mindre hun visste at det er min datter og at hun var redd for at jeg skulle finne det ut.
Da hun spurte meg i 1996 om jeg kunne donere mitt DNA, sa hun at jeg aldri trengte å se vårt barn og at jeg aldri trengte å betale henne noen penger i barnebidrag. Hun ønsket å leve alene med barn - men uten noen mann.
.
Så grunnen til at hun valgte meg som ufrivillig og uvitende donor var nok bl.a. fordi jeg er så rolig - og at hun regnet med at mine rolige gener ville vinne over hennes litt temperamentsfulle gener...
.
Det er for øvrig mange kvinner som har sagt til meg både før og etter at
"Hvis jeg kunne ha valgt igjen, ville jeg valgt en som deg".
.
.
.